Scandic Stiklestad hadde en helt egen atmosfære helt ulikt alle andre hoteller jeg har vært på. Ingen lange, trange ganger, men åpne og innbydende oppholdsrom, med steder å sitte ned og kunst på veggene. Jeg tok meg god tid før jeg dro.

Et bibliotek midt i boområdet.

Men når jeg først dro, var jeg ikke treig, jeg satte føttene i sving og gikk de fire kilometerne inn til Verdal stasjon på tre kvarter, og kom fram tre minutter etter at toget hadde gått. Heldigvis gikk det hver time.

Jeg vurderte å gå pilegrimsleden sørover istedenfor å ta toget, men det ville tatt noen dager, og jeg hørte fjellet kalle. Jeg ville ut i naturen, ikke gå langs veien mens biler kjørte forbi. Jeg valgte toget.

Toget gikk til Stjørdalen. Det var flere grunner til at jeg gikk av her. Den ene var at jeg skulle til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, sør for selve dalen, den andre at min oldefar vokste opp her.

Den samme oldefaren jeg fulgte i fotsporene til i juli. Ivar Hyldmo. Jeg tok bussen innover dalen, forbi Hegra, mot Flornes, og gikk av på Fremstad. Gården Hyllmoen lå på den andre siden av elva.

Akkurat her.

Mens jeg gikk for å finne en bro, ringte jeg mormor. Hun fortalte om en tynn bro over Stjørdalselva som var så usikker at to kuer en gang hadde falt over kanten og ned i elva. Det var visst et strev å få dem opp igjen.

Da samtalen var over, kom det en vandrer med det som liknet et serbisk flagg og snakket med meg på utenlandsk. Jeg skjønte at han var en pilegrim og skulle til Trondheim, men ikke så veldig mye mer. Han hadde nok tatt feil et sted, for pilegrimsleden gikk flere mil lenger nord, men veien han gikk på førte i hvert fall riktig sted.

Så gikk jeg over broa. Det var en gammel hengebro med til dels råtne planker her og der. Om det var den broa mormor snakket om, vet jeg ikke. Jeg så på kartet at det var en til lenger opp, men det kan godt ha vært den.

Ikke alle plankene var like sikre.

Så var jeg framme ved gården. Jeg ringte på for å gjøre de som bodde der oppmerksomme på at jeg ikke var en luskende snik, og gikk rundt for å se. Gården ble solgt for en stund siden, så de som bor der nå er ikke slektninger.

Mens jeg gikk rundt der, og innover i skogen, ble jeg plutselig klar over at dette var områder mine forfedre må ha ferdes mye i. Hele veien inn i fjellet må ha vært det. Slekten har blitt gransket både opp og ned, og jeg vet at mine forfedre levde på begge sider av fjellet, både Stjørdal-siden og Selbu-siden.

Sånn ser det ut bak låven.

Etter hvert kom jeg over til elva Sona og Sondalen. Nå begynte det etter hvert å bli ganske seint, og jeg måtte se meg om etter en leirplass. 

Mens jeg sto og vurderte en flat gressflekk, kom en eldre mann i bil og spurte om jeg ville ha skyss. Jeg takket ja. Jeg kunne jo ikke la sjansen til å snakke med en innfødt gå fra meg.

Det viste seg at mannen var den siste bonden i indre Sondalen. Han var ikke den siste fastboende, men de andre hadde gitt opp driften. Vi kjørte oppover en bratt vei, og han kunne fortelle at det hadde vært et uttrykk i området «å gå sondaling», som betydde å gå på rad og rekke, siden veien der før bilveien kom på 60-tallet, hadde vært så smal at det ikke var plass til to personer i bredden.

Det blir bratt etter hvert.

Etter en stund slapp han meg av. Jeg vurderte om jeg skulle prøve å gå de fire-fem resterende kilometerne til Kvitfjellhytta før det ble mørkt. Jeg falt ned på nei.

2 comments

  1. Jeg kan ikke forstå annet enn at du er min tremening. Min tippoldefar var ola olsen Hyldmo. Hans datter Karen gift med Arnt Arntsen Fremstad var min oldemor, søster til din oldefar Ivar Olsen Hyldmo. Oldemors datter Altså min bestemor gift Sjøvold døde 26 år gamel . Jeg vet av den grunn lite om Hyldmoslekten men husker et slektstevne i 1960 årene det må ha vært i Flornes på Hyldmo.Det var et enormt militærtelt bak en låve hvor vi spiste så jeg regner med at din oldefar sto for. Jeg er født i 1950 så jeg var bare barnet. Skulle gjerne sett noen bilder av dette slektstevnet og høre mer om Hyldmoslekten. Mvh. Grete Amundsen

    1. Hei! Det kan sikkert stemme. Jeg har sett Fremstad-navnet i et slektstre. Jeg vet at forskjellige personer har drevet ganske grundig slektsgransking av disse slektene. Det ligger mye ute på geni.com, i hvert fall, men jeg har ikke noe særlig informasjon sjøl, utover det jeg har skrevet på denne bloggen, tror jeg.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *