På skolen leser man dikt hovedsakelig av to grunner. Én er kulturelle og kulturhistoriske årsaker, for eksempel for å sikre at mennesker i samfunnet har visse felles referanser på tvers av historien og generasjoner. Den andre grunnen er at å jobbe nøye med dikt, trener opp forståelsesevnen, slik at det blir lettere å forstå også andre tekster, som offentlige dokumenter. Dette har det blitt forsket på, så du trenger ikke si imot!

Når man leser dikt på privaten, gjør man det nok av andre, og mange flere, grunner. Selv finner jeg noe meditativt og dypt meningsfullt i gode dikt. Som en pille jeg kan ta for å få litt mening inn i livet. Føler jeg meg litt desillusjonert en dag, er det bare å dra fram en diktsamling.

Her drar jeg fram en diktsamling.

I mitt forrige innlegg, viste jeg en metode det går an å bruke for å fundere over dikt, og jeg dro fram noen sitater fra Hans Børli, som for meg ser ut som en invitasjon til å lese deg selv og dine egne tanker inn i diktene hans. Jeg tenkte jeg skulle prøve ut metoden på et nytt dikt (det neste i diktsamlingen), og legge til et nytt punkt.

Det første vi skulle gjøre, var altså å dele inn handlingen i diktet. Dette er fordi en del dikt er vanskelige å forstå, så det er lurt å begynne med å identifisere hva som skjer i overflaten.

Her er diktet.

Dette diktet har en klar sammenheng, men kan likevel deles i tre. Det har tre strofer (det som i dagligtale kalles vers), som hver tar for seg noe eget.

Første del tar for seg drømmen/linerla som pusler med sitt, forsiktig så den ikke skal bli oppdaget.

Andre del viser at drømmen/linerla er redd og gjemmer seg.

Tredje del understreker at ingen må se eller vite om den.

Det var det, så kommer vi til identifiseringen av viktige bilder. Dette diktet er et bilde i seg selv, og selve hovedbildet er av drømmen som en forskremt fugl som må passe seg for katten. Bildet av drømmen som fugl kommer klart fram, men hva eller hvem er katten? Katter dreper fugler. Er den da noe eller noen som vil drepe drømmen? Kan det være de Andre? De som vil gjøre narr eller si at drømmen er urealistisk? Kan det være din egen indre kritiker? 

Og hva med reiret, hva er det? Er det kanskje gleden man bygger opp ved å bære på en verdifull tanke? Kanskje reiret drømmen bygger er grunnlaget den trenger for å realiseres. En plan for å oppfylle den. Det kan være begge.

Så kommer vi til sammenhengen. Diktet har som sagt en klar sammenheng, men kanskje vi finner noe nytt etter å ha identifisert ting.

Her har vi en drøm som bygger seg et grunnlag, eller en person som tenker på hvordan drømmen kan bli virkelighet, men stille og forsiktig, så ingen skal oppdage den og rive den ned.

Etter dette kan vi komme med egne tanker utover det som står der. Det første jeg tenker er hvorfor drømmen er forsiktig. En drøm kan være veldig personlig, og kan bryte med det bildet andre har av en. Hva vil de tro hvis de fikk vite om det innerste? Vil de rive opp reiret, som er dit du søker når livet trenger noe ekstra? Ingen må få vite om det du tenker til du har tilrettelagt nok, noe som kanskje aldri skjer. Det er vanskelig å vise nye sider av seg selv som bryter med forventningene alle har til en.

Til slutt kommer det nye momentet, nemlig sammenlikning. Hvorfor ikke sammenlikne diktet og det du finner i det med et annet dikt (eller en fortelling, en film, et maleri, hva som helst). Jeg velger å sammenlikne med diktet i forrige innlegg, og merker meg raskt at de tematisk sett ser veldig like ut.

Her er forrige dikt.

I dette diktet er det snakk om en drøm som er en fugl. I det forrige diktet er det snakk om en flyktning, som jeg også identifiserte som en drøm. Betyr det at de er det samme? Noe som er skjult i de støvete hjertene våre? 

Både drømmen og flyktningen skjuler seg. Drømmen bygger seg et reir, et vern, et grunnlag. Flyktningen vil flykte. 

Flyktningen venter på riktig tidspunkt. Det gjør ikke drømmen, den bare bygger. Kanskje begge deler må til. Det er ikke bare nok å bygge et grunnlag, du kan bygge og bygge i det uendelige til reiret kollapser under sin egen vekt. Du må også, som flyktningen, tørre å ta sjansen når tiden ser ut til å være inne. Kanskje går det ikke, kanskje blir flyktningen tatt, men du oppnår i hvert fall ingenting ved å ligge under et piggtrådgjerde med en avbitertang hvis du ikke tør å bruke den.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *