Morgensola lyste opp Kongsvinger festning da jeg gikk oppover Lia. Himmelen spilte opp til en fargedans i lilla, blått, grønt, gult og oransje, og lufta var isnende klar. Noen av vinduene i husene jeg passerte, lyste opp i et frokostgult skinn. Andre var mørke, og vitnet om at folk alt hadde dratt på jobb, eller ikke stått opp ennå.

Kongsvinger.

På Bjønnmyra hadde isen lagt seg, og noen hadde plassert et digert monstrum av et moderne bygg midt i det ellers så tradisjonelle nabolaget, noe som skapte en makeløs kontrast, som arkitektene kaller det, omtrent som en diger reklame for Coca Cola ville skapt på Akropolis. Jeg gikk inn i skogen.

Is på vannet.

Etter en liten spasertur på den brede sti, kom jeg ut ved noen gårder, og fulgte veien mellom to ganske nye skigarder opp forbi herregården som lå det og slang, og ut på veien mot Spetalen gruver. Sola hadde stukket hodet fram over de bakerste trærne, og kastet et gyllent skjær over snøen.

Skigarder.

En gang i tiden var det noen som oppdaget at steinene her innpå skogen flommet over med jernmalm, og snart var Spetalen gruver en realitet. Her hentet man ut jern oppe i dagen, ikke nede i dype gruvesjakter, og fraktet mesteparten til Odals verk. I dag er gruvene fylt med vann, og det går stier gjennom skogen med en og annen informasjonsplakat. Vann var det også i stien ned til Galterud. Det er vel sånt som skjer i myrlendt landskap.

En gammel gruve.

Da jeg kom ned til Galterud, kom jeg også ned til en asfaltert bilvei. Jeg satte meg ned og spiste litt mat, gikk videre, og så snart et skilt til Bergersætra, dagens DNT-hytte. Jeg kom inn på en grusvei, forbi en flokk kyr som var ute og lente i snøen, og gjennom et tilsynelatende fraflyttet småbruk, så var jeg i skogen igjen. Herfra var det ikke mange kilometer igjen.

Langs bilveien.

Litt før hytta, ble veien til en sti. En sti som gikk oppover. Ingen hadde satt spor i snøen. Jeg fikk æren av å bli den første. Jeg gikk opp langs snøtunge grantrær, spaserte gjennom en glipe mellom to trør, og der var hytta! Før var den gul, men det var nok litt for gammeldags, så nå er den modernisert. Grå som en regntung himmel. Jeg strevde litt med å få opp hengelåsen, så gikk jeg inn. Vann fikk jeg ved å smelte snø. Varme ved å fyre i ovnen. Sola gikk ned bak trærne.

Solnedgang i skogen.

Neste dag ble jeg på hytta. Etter frokost, tok jeg med meg en øks, en øse og en bøtte, og gikk for å hente vann i Langtjennet. Bakken var hvit, himmelen var hvit. Alt var stille. Det smalt til mens jeg hogde et hull i isen. Flere hogg. Så var det stille igjen.

Langtjennet.

Tilbake på hytta, gjorde jeg ikke så mye. Jeg leste, drakk kaffe fra Honduras, og så ut av vinduet. Av og til måtte jeg ut for å hente mer ved, og snart var det mørkt. Jeg tente stearinlys og tenkte på at turen snart var over.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *