Et sted i England sto en pumpe og pumpet vann opp fra en gruve. Ingen hest var å se. Folk lurte på hva slags trolldom dette var.
Noen år senere begynte byene å vokse. Landsbygda ble tappet. Kvinner kom for å jobbe med Jenny, spinnemaskinene. Menn kom for å sverte lungene med kullos, barn for å sette seg fast i trange gruvesjakter.
Det var lite tømmer i England, og det ble ikke mer. Andre land måtte undersøkes. Hvor var det lettest å hente trær?
Knappe hundre år etter de første mirakelmaskinene, kom engelskmennene til Vefsn. Med skjøte til Vefsngodset, startet de å tappe stedet for trær. Et moderne sagbruk ble bygget, med en sagbruksteknologi ingen i Norge hadde sett maken til. Nordmennene var redde for konkurranse, men engelskmennene trengte arbeidskraft. Snart kom folk flyttende sør- og østfra, folk som kunne skog og tømmer. De fantes i Odalen og Sverige. Den lille bebyggelsen ved sjøen vokste. Sjøgata ble til byen Mosjøen.
Hvordan fikk engelskmennene fraktet tømmeret? Det var ingen havn i Mosjøen. Ikke før tiden nesten hadde blitt lei å hete 18, og begynte å se framover mot 19, men da ble det også slutt på sagbrukstiden.
En dag kom det fremmedfolk til gården Øver-Bjørnåga. Bonden Jakob var rik på stein, og trønderne trengte mye. Nidarosdomen hadde forfalt lenge, nå skulle den fikses. Kleberstein var viktigste materiale, og kleberstein fantes på bondens bruk. Snart var det steinbrudd i Vefsn, og Jakob ble steinrik. Slik varte det i 60 år. Nidarosdomen har like mye bjørnåstein som stein fra middelalderen.
Krigen kom og gikk. Det ble slutt på steinen, men noe annet dukket opp. På 50-tallet kunne folk se store rør spytte sand ut i fjorden. Snart ble det bygget store ovner og hus. Aluminiumsverket var grunnlagt.
Folk kom flyttende til igjen. Det var arbeid å få, og landet var magert, men forholdene ble forsømt. Snart ble ordet helvete en hyppig brukt beskrivelse, og asbest ble en hyppig innåndet substans.
Gode kår ble det ikke før det nest siste tiåret i århundret gikk mot slutten, og tiden igjen begynte å bli lei, men nå skjedde det ting. Moderniseringen skøyt fart, forholdene ble forbedret, den fluoriserte fjorden ble friskmeldt.
Aluminiumsverket står fortsatt, som en grunnpillar i byens arbeidsliv. 60-åringen har hatt stor feiring. Huset ble åpnet og maten var gratis. Jeg kom noen dager for seint.