I Lofoten har det bodd folk i lange tider. Veldig lange. Hvor lange? Har ikke peiling, men lange. 

På øyer både sør og nord for dette øyriket, har folk trasket rundt i 8-10 000 år, så hvorfor ikke her også? 8-10 000 år er forresten fryktelig lenge. Lenger enn du egentlig er klar over, hvis du ikke har brukt mye tid til å venne deg til at tiden er lang.

For veldig lenge siden, men bare en brøkdel av så lenge som 10 000 år, fantes det vikinger her. De løp ikke hele tiden rundt og slo hverandre i hodet, som mange kanskje tror, da hadde det ikke vært folk igjen her til i dag. Isteden bygde de verdens første byområde nord for polarsirkelen. Ikke verst!

La oss si at det så sånn ut i begynnelsen.

Vågar het byen, og ligger i nåværende Vågan kommune, i nærheten av Kabelvåg. Den startet sin storhetstid rundt år 1000. Merkelig nok omtrent samtidig som tørrfisken ble en stor eksportvare.

Nam, nam.

Det var her det organiserte lofotfisket startet. I hvert fall på riksnivå. Folk strømmet til, både for å fiske og kjøpe fisk. Det ble stappfullt i byen en stund, det var sikkert folk som slo hverandre i hjel av og til, og så dro de igjen. Noen fastboende fiskere ble værende, og ventet på neste gang de kunne banke opp fremmede kjøpmenn.

Tingstedet Bruberget, som ligger i dagens Kabelvåg, var et viktig sted. Tingstedet i Vågar står det om i flere av sagaene. Store avgjørelser ble tatt, men uten at noen slo hverandre i hjel. I hvert fall ikke før etterpå. På tingene skulle freden herske, og ingen skulle stikke hverandre ned med sverd eller spyd, en tradisjon vi også har på dagens Storting.

Her omtrent, lå tinget.

Nå for tiden bor de fleste vikingene i Lofoten på Borg i Vestvågøy kommune, på Vestvågøya. Denne øya har ikke alltid hatt det navnet. I vikingtiden het den noe annet, men så kom det folk fra øst og vest og reiv i navnet som et laken. Heldigvis var det et stretch-laken, så navnet revnet seg ikke, men bredde seg utover. Hva var navnet, tror du?

Landskap fra Vestvågøy mens du gjetter.

Lofoten.

Dette var det opprinnelige Lofoten, og det var her, hvor du nå finner et vikingmuseum, at det største langhuset i vikingtidens Norden sto: 83 meter langt.

Her sto huset.

Har du et hus som er 83 meter langt kanskje?

Det har i hvert fall ikke jeg. Jeg har en sovepose.

Her har du en rekonstruksjon av huset.

Jeg mistenker at disse folka ikke nødvendigvis var så glade i å slåss, men det blir selvfølgelig fri spekulasjonering fra min side. Jeg later som de ble rike på grunn av handel og slu politisk sans, og ikke fordi de sprutet andres blod overalt, selv om det selvfølgelig er mulig at Lofoten var plyndrernes høysete.

Dette baserer jeg kun på det faktum at gården ble forlatt da Harald Hårfagre begynte å banke opp de andre kongene langs norskekysten. De pakket med seg alt og alle de hadde og stakk på dør.

Og så løp de ned til skipene og flyktet.

Sannsynligvis til Island. I Landåmabok, en bok hvor det står om de viktigste innvandrerne til Island, står det om en mektig fyr som slo seg ned omtrent samtidig som Borg ble forlatt. Olaf Tvennumbruni. Han grabbet til seg masse land og fikk Islands største gård, som fortsatt er Islands største gård, og drevet av etterkommerne hans. Det sa de i hvert fall på museet. Hvis du vil ha hele historien, kan du dra dit.

Jeg har sagt før at Lofoten har vært utrolig viktig for Norge. Dessverre for folk her, ble maktmennesker andre steder sluere og sluere etter hvert som vikingtiden og middelalderen tok slutt.

Sånn hendte det at folk bodde til slutt, eller verre.

Før i tiden, dro folk til Vågar for å kjøpe fisken og selge den videre, så kom Svartedauden og 1400-tallet med langfingrede danske konger, og plutselig var det Bergen som var stedet. Nå måtte fiskerne selv ta med seg fisken dit, for det var bare der de fikk selge den. Dermed ble lofotianerne snytt, og folk her har siden vært fattigere enn de burde.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *