Det regnet mens jeg sto på hurtigbåtkaia på Vega. Det var kaldt og blåste. Alt jeg hadde av ly var et gammelt busskur fullt av edderkopper. Så merket jeg at nøkkelen sto i døra til en nærliggende bod. Jeg åpnet den opp og gikk inn. Boden så ut til å være lageret til ambulansebåten. Jeg ble der en stund. Det var to timer til båten kom.
Da tidspunktet nærmet seg, gikk jeg ut. Der kom jeg i snakk med en dame som er sentral i landets naturforvaltning. Hun har jobbet mye med fjellreven i Hallingskarvet. Nå skulle hun ha et kontorår i Trondheim.
Det går bra med fjellreven. Det har det stått i nyhetene i det siste, og det sa naturforvalteren. Kullene overlever, og områdene vokser. Klarer de bare å holde rødreven unna, skal det gå bra. Rødrev er det nemlig veldig mye av, og får de sjansen, utkonkurrerer de fjellreven. Flere steder er det derfor skuddpremie på rødreven, så fjellreven skal få leve.
Jeg gikk i land i Brønnøysund og trasket litt rundt før jeg gikk på hurtigruteskipet MS Nordkapp. Skyene lå lavt, så torghatten syntes dårlig da vi seilte forbi, til stor sorg for en gjeng tunghørte svenske pensjonister, som satt og ropte til hverandre hele tiden.
Da vi passerte Leka, satt jeg og spiste Bacalao. Leka er Norges geologiske nasjonalmonument. En øy nord i Trøndelag hvor jordskorpa har sklidd på baderomsgulvet og slått hodet i toalettskålen, slik at litt av mantelen stikker gjennom. Derfor finner du helt spesielle bergarter her.
Leka er også åstedet for Norges første hulemalerifunn. Solsemhula på øyas vestside, huser 8000 år gamle malerier. Kanskje av de som bodde der selv en gang.
Så kom jeg til Rørvik. Jeg gikk oppover for å finne et sted å sette opp teltet, men så hørte jeg musikk og så en åpen dør. Jeg gikk inn og fant Rørvik musikkforening. Der ble jeg bedt om å slå meg ned, noe jeg gjorde, og hørte på øvelsen. Etterpå ble jeg bedt på kveldsmat til Tove og Morten i foreningen, og slo opp teltet i hagen deres. Dagen etter skulle jeg til Namsos.
