Kanskje kommer du kjørende til Røros, kanskje tar du toget eller flyr, eller kanskje gjør du som meg, og går. Det viktigste er at du kommer dit. Og når du har kommet, hva gjør du da? Hva gjør folk når de kommer til Røros? Hva er det de må gjøre? Se kirka, selvfølgelig. Bergstadens Ziir.
Det er en spesiell kirke, det vet alle som har sett den, og hvem har vel ikke sett den på bilde? Det er ikke en kirke du forveksler med en annen, du vet hvilken det er når du ser den, men vet du hvem som fikk den oppført?
Peder Hiort, født 1715, sønn av bergskriver Peder Hiort fra Flensburg, er det vi kan takke for denne kirken. Han ble selv både bergskriver og direktør for kobberverket, og en svært populær mann i byen. For noe av dette skjedde, reiste han imidlertid til København og studerte teologi.
Han var ikke en særlig god student, han interesserte seg for alt mulig annet, men han var god til å snakke for seg, noe som gjorde at vitnemålet til slutt ble bra. Det var rektor Ludvig Holberg som skrev under.
I studietiden var det særlig to ting han var kjent for. Det ene var hans mange kvinnehistorier, det andre var hans omsorg for de fattigere av medstudentene.
Denne omsorgen tok han med seg tilbake til Røros. Her fikk han sving på kobberverkets sosiale profil, for å si det på moderne, og plutselig ble det bedre å være arbeider.
Etter dagens standard kan forholdene neppe sies å være gode. Gruvearbeid var – og er – tungt og farlig arbeid uansett, og Røros er en kald by, i et av Norges kaldeste områder. Temperaturer ned mot minus femti har blitt registrert. Da er det viktig å ha varme klær.
Dette er kanskje Peder Hiorts viktigste arv. Han begynte å kjøpe ull, som han delte ut til lokale vevere. De ferdige stoffene kjøpte han tilbake, før han delte dem ut igjen til de som trengte dem. Veverne fikk ofte selv tilbake stoff de hadde solgt.
Da Peder Hiort døde, hadde han ingen arvinger. Han satte derfor mesteparten av formuen sin inn i en stiftelse som skulle sikre at dette fordelingssystemet fortsatte også etter hans død. Denne stiftelsen eksisterer fortsatt, og et av dens resultater er bedriften Røros Tweed, som ble opprettet i 1939, delvis med midler fra Peder Hiorts stiftelse.