skog – Landstrykerliv

Eidskog er reisens slutt

Det snødde den siste natta på Bergersætra, så skogen ble enda hvitere enn før. Trærne hang tyngre over bakken, og

Morgensola lyste opp Kongsvinger festning da jeg gikk oppover Lia. Himmelen spilte opp til en fargedans i lilla, blått, grønt,

Lebiko – et finnetorp fra midten av 1800-tallet, med et hovedhus fra rundt 1900, nå en turistforeningshytte på Varaldskogen, midt

Det var en kald morgen. På løvtrærne grodde det iskrystaller, og bakken var hvit og hard. De fire elghodene jeg

Svullrya, sentrum av Finnskogen. Her hvor forfatter Åsta Holth vokste opp, hvor kirkeorgelet er spesiallaget for å høres så likt

Langt innpå skogen, på grensa mellom Sør-Odal og Kongsvinger, står Furukongen. Denne giganten av et tre har stått støtt og

Krokskogen. Sammen med Finnskogen kanskje landets mest sagnomsuste skogsområde. Den grenser til Nordmarka i øst – ved Spålen og Langlielva,

Jeg satt på toget til Grua. Gjøvikbanen. Den siste jernbanelinjen jeg hadde igjen før samlingen var komplett. Nå hadde jeg

I Snippkoia var det iskaldt. Pusten var hvit, og avispapiret ville ikke ta fyr. Det var ikke vått, det bare

Lufta ble kaldere jo lenger vekk fra Rena jeg kom. Tåka letnet. Av og til trengte sola gjennom. Så tetnet